Bugge Wesseltoft

I de 25 årene siden Bugge Wesseltoft grunnla Jazzland Recordings, har han deltatt i en rekke gruppeprosjekter og samarbeid, som New Conception of Jazz, duos med blant andre Sidsel Endresen, Henning Kraggerud og Henrik Schwarz, engangsprosjekter som Trialogue, Bugge and Friends, og OKWorld! Og selvfølgelig supertrioen RYMDEN. Men det er i hans solomateriale vi kan skimte den sanne sjelen bak den livlige og omskiftelige tanken til en av de mest innflytelsesrike og viktige norske musikerne i en hel generasjon.

På «Be Am», hans siste soloalbum, har Wesseltoft latt sine kreative impulser vandre hvor de vil – ingen forhåndsinnstilte regler for å styre komposisjon og produksjon, ingen forpliktelser til (ikke) å bruke elektronikk, ikke engang et ønske om å være helt alene. Dette er ren spilling og komposisjon, hvor musikken fritt uttrykker seg på alle mulige måter. I de mer meditative stykkene er det en følelse av både naturlig ro og påtvunget ro, forskjellen mellom disse bør være tydelig for alle som har opplevd endringene under COVID-nedstengningsperiodene – det er tider når vi naturlig opplever en mental fred, mens det er andre ganger når vi må bringe oss selv, ofte med stor viljestyrke, til noe som ligner på det.

«Dette albumet ble skapt i en utfordrende tid for oss alle,» sier Bugge. «Selv om det var uunngåelig at all usikkerheten, tvilen og frustrasjonen til stede ville bli reflektert i musikken, ble det laget med bevissthet om at tider som disse kommer og går, at til slutt vil alt bli bra. Selv om det alltid er en visshet om at det er lys i enden av tunnelen, kan man noen ganger finne en måte å holde tunnelen opplyst, bare nok til å i det minste se deg gjennom.»

Mange av stykkene her har følelsen av å være ordløse sanger – faktisk trengs ingen ord når tonene formidler alt som trengs på spor som «Tide» eller «State». Ankomsten av Håkon Kornstad på sporparet «Emergence» og «Roads» skifter stemningen fra en fred i ensomhet til fred i selskap, sistnevnte spor er en nedtonet dialog, et musikalsk lydspor for å se verden haste og myldre, eller sove seg mot en ny dag. Spor som «Messenger», «Green» og «Be Am» kaster mer kantede former, musikalsk skyggespill hvor uventede progresjoner skifter til øyeblikk av gospeloppløftelse før de tar uforutsette vendinger mot uventet harmoni. Med «Life», kalimba akkompagnert av fuglesangsløyfer, fører oss inn i et stykke som tar forsiktige, men nøyaktige skritt mellom posisjoner, som tai chi i musikalsk form. «Gonna Be OK» vender tilbake til stemningene etablert i begynnelsen av albumet i mer optimistiske farger, mens «Deeper» transporterer oss over en uvanlig utforskning av de lavere rekkeviddene av lyden.